Biografi

1776-1780 elev ved den kgl. norske mil. mathematiske skole, 1781 student fra Randers lærde skole, 1784 (1. marts) cand. jur. Kbh.s Universitet, s.å. (29. marts) hofjunker og auskultant ved Overhofretten i Kristiania, 1785-1790 assessor i samme ret, 1792 købte Lerbæk (Elling s.) og Skårupgård (Horns h.), som han solete 1794, 1794-1797 magistratspræs. i Kristiania, 1799 fik sæde i Akershus stifts skifteret, 1804 (7. dec.) kammerherre og (19. s.m.) amtmand over Frederiksstads og Smålenenes amter, 1807 (2. sept.) medl. af den norske regeringskommission, s.å. (10. okt.) af Overkriminalretten og form. i den norske finanskassedirektion.
1810 (9. jan.) - 1812 stiftamtmand over Akershus stift og amtmand over Akershus amt, s.å. (25. april) efter ønske tilladt, så længe nærværende konjunkturer vedvarer, at fratræde amtmandsembedets bestyr, for Akershus amt, s.å. dir. i Selskabet for Norges Vel, 1811 (28. nov.) medl. af kommissionen for det norske universitet, 1813 (11. jan.) dir. for Rigsbankens norske afd., 1813 (1. marts) afsk. som amtmand, 1814 medl. af regeringsrådet, s.å. (18. maj) statsråd, 1815 (12. jan.) tog sin afsk., oftere medl. af Stortinget, 1804 (R*), 1809 (K*), 1812 (St.K.*), 1813 (D.M1 1815 (S.N.2.), 1818 (Sv.Seraph.).
Død 1838 i Kristiania, hvor han i 1824 efter Niels Rosenkrantz’ død førte det rige familiearkiv fra Rosenholm til Norge, hvor det 1826 brændte i Frederikshald.
Han var sønn av Otto Christian Rosenkrantz (1723–85), som etter en karriere som offiser ved forskjellige norske regimenter ble kommandant på Vardøhus festning i 1780. I sitt andre ekteskap med Karen Johanne, født Rønning, hadde Otto Christian Rosenkrantz tre sønner, hvorav Marcus Gjøe ble født på gården Vigvold i Tveit ved Kristiansand. Familien tilhørte adelsslekten Rosenkrantz, men foreldrene var uformuende. Marcus Gjøe Rosenkrantz gikk 1776-1780 på den kongelige militære matematiske skole i Christiania, og ble i 1781, etter at en slekning hjalp ham økonomisk, student ved Københavns Universitet. Der avla han juridisk embetseksamen i 1784.
Rosenkrantz virket noen år som assessor ved Overhoffretten og senere Stiftsoverretten i Christiania. I 1786 kjøpte han en dansk herregård, Lerbæk ved Frederikshavn, for midler han arvet etter en fjern slektning, og flyttet dit i 1790. Han giftet seg med i 1791 med Amalia Tugendreich Barner (1768–1792), men hun døde i barselseng allerede året etter. I 1794 solgte han herregården og flyttet tilbake til Christiania og en stilling som magistratpresident i byen. I 1796 giftet han seg på ny, denne gang med Maren Juel (1749–1815). Han kom slik til å bli storgodseier (blant annet Ljan, Borregaard og Hafslund) og en av landets største trelasteksportører. I 1797 sa han opp embetet som magistratspresident for å konsentrere seg fullt om handelsvirksomheten.

I 1804 ble Rosenkrantz på nytt embetsmann, da han ble han utnevnt til amtmann i Smaalenenes amt. I 1807 ble han medlem av Regjeringskommisjonen for Norge, sammen med blant andre prins Christian August. Han nedla der et stort arbeid, særlig med spørsmål om offentlige finanser, idet han var sjef for kassedireksjonen. Han arbeidet videre med planer for offentlige låneordninger, og inntil disse gikk i orden, opptrådte han tidvis som privat långiver for forretningsfolk. Han var med å stifte Selskapet for Norges Vel. Han ble også medlem av Overkrimnalretten i Christiania, en midlertidig norsk ankedomstol, da landet lenge var avskåret fra Danmark og Højesterett der..

I 1810 ble Rosenkrantz utnevnt til stiftamtmann i Akershus. Han var da en av initiativtakerne og bidragsyterne til et norsk universitet. 11. januar 1813 ble han enedirektør for Rigsbankens nyopprettete norske avdeling, og etter Kielfreden bli han medlem av den midlertidige regjeringskommisjonen.

Rosenkrantz var en av de 41 ledende norske borgere som bidro til å gjøre opprettelsen av Det Kongelige Frederiks Universitet (Universitetet i Oslo) mulig gjennom donasjoner.